TCP/IP

TCP/IP standarden har ført til at maskiner kan kommunisere med samme språk. Det spesielle med Internett er at datamaskinene selv har ansvar for adressering og sjekke forbindelsene istedenfor at nettverket selv gjør det. All data sendt over nettverket og Internett er pakket i en standard form som kalles Internet Protocol (IP) pakker. Disse pakkene inneholder informasjon om adressene til sender og mottaker. Øverst i IP-pakken ligger adresse informasjonen. Denne informasjonen forteller om pakkens avsender og mottaker. Den nederste delen inneholder selve dataene som sendes.
Når det gjelder IP, går mange pakker tapt på veien fra sender til mottager. Her kommer Transfer Control Protocol (TCP) inn. TCP er en tjeneste som blir brukt sammen med IP for å kunne sikre at data kommer uskadet frem. IP er ustabilt, men sammen med TCP blir det stabilt. TCP/IP er altså språket til Internett, men kommunikasjonen hadde ikke fungert hvis det ikke var for en sender og en mottaker med hver sin unike adresse. Denne adressen kalles en IP-adresse.

IP-adresser

En IP-adresse er en datamaskin eller en ruter sin unike identifikasjon på Internett. En IP-adresse kan sammenlignes med et telefonnummer, men i stedet for å ha til eksempel telefon nummer 21061000, så vil du ha et nummer på denne formen: 217.118.32.12 
Hver eneste bruker som er koblet opp mot Internett har sin egen tallkombinasjon eller telefonnummer om du vil. Å sende informasjon fra en IP-adresse til en annen fungerer akkurat på samme måte som om du ringer fra en telefon til en annen. IP-pakken vil bli sendt gjennom nettverket helt til den kommer frem til mottakers datamaskin.

DNS

Et domenenavn er for eksempel bbg.no. Domenenavn er laget for menneskers bruk, mens maskiner bruker IP-adresser. Vi trenger derfor en tjeneste som oversetter domenenavn til IP-adresser. Denne tjenesten heter Domain Name Server (DNS) og er koblet i et system (Domain Name System) hvor DNS'ene kan spørre hverandre. Dette systemet gir en fast struktur for hvem som kan spørre hvem. En navnetjener som ikke har lagret svaret på spørsmålet, vil spørre sin overordnede (lengre opp i domenenavn systemet).
For å ta et eksempel si at en bruker som har ADSL fra Telenor skriver inn ”student.harvard.edu” i Internet Explorer. Brukerens maskin vil da kontakte Telenor sin DNS (navnetjeneren) og spørre: ”Hva er IP-adressen til 'student.harvard.edu'?” Hvis navnetjeneren vet det så sender den svar tilbake med en gang. Hvis ikke, så vil den spørre navnetjeneren for .no . Hvis denne vet, så svarer den. Hvis ikke, vil den videre kontakte en tjener for .edu, som igjen kontakter harvard.edu, og til slutt må kanskje navnetjeneren for student.harvard.edu kontaktes. Navnetjenerne finner uansett ut av det slik at pakken din kommer frem. Oppgaven til DNS blir og er å oversette autoriserte domener til IP-adresser.
Husk at DNS kan både bety Domain Name Server som er en navnetjener, og Domain Name System som er en samling navnetjenere eller hele hierarkiet av DNS'er som vist over.

URL

For å få ut informasjon fra Internett må man vite hvor informasjonen befinner seg. Dette betyr at alle filer og sider på Internett har en unik adresse eller sti. Denne stien kalles Uniform Resource Locator, forkortet URL. Webadressene er bygget på lik linje som e-post adressene. Alle Internett adressene begynner med http://( står for Hyper Text Transfer Protocol). Det er bare for å vise at det er adressen til et webdokument, og på den måten sende deg til riktig type dokument.